Trening med mening

Siden 2014, da jeg startet reisen min mot OL, har jeg lagt ned mange timer med trening. Det er viktig og helt  nødvendig å trene mye for å bli best. Enda viktigere enn mengde og timeantall er kvalitet, og å ha en fornuftig progresjon i treningsbelastningen. Dette er en kontinuerlig prosess som hele tiden må vurderes i en toppidrettsutøvers hverdag.

Gjennom de siste 5-6 årene har treningsmengden min økt samtidig som jeg har blitt bedre trent, og dermed fysisk rustet til å tåle mer trening. Samtidig har det vært en viktig læringsprosess å forstå at følelsen av utmattelse og å «ha trent hardt» ikke nødvendigvis er lik med å ha trent optimalt eller faktisk forbedret det man ønsker å bli bedre på. Jo bedre man blir, dess viktigere er det å trene spesifikt og med høy kvalitet. Noen ganger er det langt bedre å trene mindre, men med høy kvalitet, og droppe unødvendige økter som i det store og hele bare bidrar til dårligere restitusjon og kvalitet i viktige økter som sparring og annen boksetrening.

I boksing kreves det mange kapasiteter for å hevde seg; utholdenhet, styrke og eksplosivitet i tillegg til teknisk-taktiske ferdigheter. Det boksetekniske og -taktiske er klart viktigst, men det blir vanskelig å vinne mesterskap og turneringer i amatørboksing uten god utholdenhet. Ofte vil man også falle gjennom dersom man mangler styrke mot aggressive og fysiske motstandere. Det kan være vanskelig å peke ut hva som i boksing er det viktigste av utholdenhet og styrke. Når man har kommet seg opp i nivå, lar styrke og utholdenhet seg vanskelig forbedres i samme tidsperiode; derfor er det viktig å planlegge og periodisere treningen sin.

Det er mange som har ambisjoner i ringen, som går fatt på treningen med stor iver; men noe tankeløst. Dette kan innebære forholdsvis store mengder trening, med helt vilkårlig fordeling av styrke, utholdenhet og eksplosivitet. Så lenge timene utføres, føles det «good enough.» Altså kan en slik utøver like gjerne løpe en time, ha sprinttrening eller kjøre lange styrkeøkter uten en spesiell tanke om hva som trenes, eller hvilken kapasitet dette skal gi vedkommende i ringen. Det er med stor sannsynlighet ikke særlig lurt å trene på denne måten. En av ulempene er at opplegget blir uoversiktelig, samtidig som belastningen blir stor og risikoen for å pådra seg skade og sykdom øker. En viktig forutsetning for å bli en god utøver på lang sikt, er å trene mye over lang tid; man må altså holde seg frisk og skadefri.

Det er uten tvil viktig å tenke over hva som trenes til hvilken tid. Om det er kondisjonen som bremser prestasjonen i ringen, er det lurt å legge ekstra innsats på kondisjonstrening. Det samme gjelder for styrketrening om man ofte blir den svakere parten i duell mot motstanderen. Følgelig bør begge kapasiteter trenes til enhver tid for å opprettholde nivået, men det ekstra giret bør legges inn der man har mest å tjene på forbedring. Spør deg selv hvorfor du går på trening hver eneste dag. Er det for å BLI trent, eller trener du for å bli bedre på akkurat det DU trenger å forbedre?