Tilbake til en hverdag

Det har gått en stund siden jeg sist oppdaterte: men det er ikke fordi det ikke har skjedd noe. Etter jeg kom hjem fra 2 måneders opphold i Canada, har det mildt sagt gått i et kjør hjemme i Oslo. En hverdag begynner å etablere seg, og nye rutiner tar til. Pendling til trening i Tønsberg, gjenåpnede fasiliteter på Olympiatoppen og studiestart på UiO, for å nevne noe. Det er travelt og til tider slitsomt, men også veldig givende å kunne starte et normalt liv igjen. Endelig ser det ut til at vi slipper ut av pandemiens klør.

Det jeg uten tvil har lengtet mest etter gjennom pandemien, er å bokse kamper. Nå ser det endelig ut til at den lange ventetiden nærmer seg en slutt. Jeg ble tidligere denne måneden tatt ut til mitt første landslagsoppdrag siden nedstengningen i mars 2020. I starten av september skal jeg dermed delta i en stor internasjonal turnering i Polen. Om mindre enn tre uker er det tid for å gå opp trappetrinnene til ringen etter ett og et halvt år uten kamp.

Jeg har uten tvil hatt stor nytte av treningsoppholdet i Canada for å stille bra forberedt innfor sesongen som nå starter. Selv tiden har gått fort og OL er over for denne gang, tar jeg med meg mange viktige erfaringer fra treningsleiren. Det er kanskje lenge siden sist jeg konkurrerte, men jeg har gode treningstimer å se tilbake på siden sist jeg sto klar til kamp. Ikke minst er jeg mer sulten og motivert enn noen gang tidligere. Det er kanskje en klisjé, men også veldig sant: Du vet ikke hva du har før du mister det. Akkurat sånn føles det med muligheten til å trene boksing og gå kamper. Jeg har aldri gledet meg så mye som nå.