Et vemodig valg

Tid til ettertanke

Er det én ting jeg har fått tid til gjennom pandemien, så er det å reflektere over eget liv og virke. Gjennom over et år med mer eller mindre lockdown, skade og fravær av kamper og vanlig aktivitet, har jeg fått mange muligheter til å gå mine metoder for utvikle meg som bokser i sømmene.

Ung og uten trener

Den store elefanten i rommet gjeldende satsningen min, har i flere år vært manglende tilstedeværelse av en fast trener. Jeg har helt siden jeg var veldig ung i sporten vært selvstendig, svært motivert og tidvis egenrådig. Selv om dette kan være styrker for en ung utøver, har det i virkeligheten vært en nødvendig konsekvens av at jeg ikke har hatt et trenerapparat som har kunnet tilby tilstrekkelig oppfølging og organisering. Jeg har på mange måter måtte lære meg å bli min egen trener.Treningshverdagen min har for det meste innebåret kun sporadiske tilfeller av trening med en fast trener. Gjennom årene har det vært noe utskiftninger av hvem som har vært «min» trener, men alle trenerrelasjonene har vært preget av mindre tilstedeværelse og større geografisk avstand enn det som er optimalt.

«Eie egen satsning»

Jeg har tatt mye stolthet i å «eie egen satsing» og ta ansvar for min egen utvikling. Men sannheten er at med dobbel mengde arbeid  har fortjenesten ikke stått i stil. I forhold til innsatsen jeg har lagt inn, har jeg ikke opplevd en tilfredsstillende utvikling. På sikt har dette vært utrolig slitsomt, både fysisk og mentalt. Jeg har sittet igjen med en følelse av håpløshet, og jobb gjort til lite eller ingen nytte.

Lojalitet og tilhørighet

Samtidig har lojalitet til hjemsted og -klubb vært en viktig verdi for meg i alle år jeg har drevet med boksing. Spørsmål om jeg ikke har vurdert å bytte klubb har dermed blitt avfeid inntil nå. Toppidretten er en kynisk bransje som tidvis stiller deg ovenfor vanskelige dilemmaer. Det er lite rom for føleri og romantisering. Det har vært et tøft, men nødvendig valg å endelig heve blikket for å se om det finnes muligheter for meg til å ta det virkelige problemet ved roten. Endelig kan jeg ta sats for å kunngjøre at jeg nå bytter klubb for første gang i min boksekarriere.

Oslo Bokseklubb som tilholdssted

Til daglig har jeg i flere år trent i Oslo Bokseklubb på Jordal. Mange vil derfor sikkert la seg overraske når jeg ikke velger å gjøre overgang til OBK. Dette er etter nøye vurdering og samtale med flere av de som har vært involvert i satsingen min til nå. Klubben jeg har landet på, er en annen tradisjonsrik norsk klubb, som jeg har god kjennskap til fra mange år tilbake. Klubben er ikke ny for meg, og jeg har fra før tilbrakt mange helger og treningsleire i disse klubblokalene. Allerede som 16-åring sto Geir Vestvik i hjørnet og sekunderte meg da jeg tok turen alene til London for å konkurrere i Haringey Box Cup. Etter det har det blitt flere turer og turneringer. Tønsbergkameratene er altså den klubben jeg håper, og oppriktig tror, at kommer til å hjelpe meg til å ta neste trappetrinn opp.

Alene på Londontur i 2015

 

En stor lettelse

I prosessen det er å gjøre klubbytte har det vært viktig for meg å være åpen og ærlig med alle involverte. Jeg vil inderligst takke alle jeg har snakket med de siste ukene, som utelukkende har vært forståelsesfulle og støttende i mitt valg. Jeg må understreke hvor utrolig godt det føles å lande på denne avgjørelsen. Det er litt som følelsen av å endelig komme hjem etter en lang, slitsom og forvirrende reise. Jeg har urokkelig stor tro på at Geir er riktig valg av trener for meg der jeg er i dag.

Til sist vil jeg slå fast, med to streker under, at jeg alltid kommer til å være Vestby-jente. Jeg er glad for å fortsatt bli ønsket velkommen til Vestby IL Boksings lokaler, og gleder meg til å se mine tidligere klubbkamerater utvikle seg. Vestby kommer for alltid til å være i hjertet, selv om det nå skal stå Tønsberg på drakta.

 

Reisen har så vidt begynt.

For alltid stor takk til:

Roald Rønstad

Arild Kristensen

Katrin Enoksson

Martin Kitel

Max Mankowitz

J.I.Bygg AS

Med Roald og Vestby på Askim Box Open 2013
Mottok bragdpokalen fra Vestby IL i 2015
Med landslagstrener Katrin Enoksson på JEM i Tyrkia 2016
Med landslagstrener Martin Kitel på EM i 2019
OBK har vist den største gjestfrihet de siste seks årene, og det er en glede å være del av treningsmiljøet der. Trening med Max 2020