«Du skal ikke hvile på laurbærene»

Kort opphold hjemme

På søndag er det tre uker siden jeg kom hjem fra turnering i Polen med gullmedalje i bagen. Uansett hvor deilig det føles med full pott og seier i første turnering siden lock down i 2020, har det vært rett tilbake til hverdagen hjemme i Norge. Jobben må gjøres hver dag. Videre planer for høsten har også måttet gås gjennom og finslipes.

Når blir det VM?

Det er nemlig store deler av høstens planer som ikke er helt klart enda. Selv om VM for kvinner ble planlagt å holes høsten 2021 for lenge siden, er det nå alt for optimistisk å tro at det faktisk skjer på denne siden av nyttår. Det har rett og slett ikke blitt bestemt datoer eller vertsnasjon enda; og her er vi, halvveis i årstiden. Når det blir, vet jeg altså ikke. Men når den tid kommer, har jeg tenkt å være klar. Det er på VM det virkelig gjelder å være best.

Ny turnering

Så; bare tre uker siden hjemkomst pakker jeg kofferten igjen og ser utover landegrensa. Allerede på tirsdag (etter å i dag ha avlagt høstens andre eksamen på UiO) går turen, i selskap med trener Øystein Waade fra Ulfan, til Balkan-turneringa i Bulgaria. Dette er en landslagsturnering på høyt nivå, og det er forespeilet sterkt oppmøte i alle klasser.

Sjelden kamper hjemme i Norge

Den daglige treninga mi har aldri vært av så god kvalitet som nå, og jeg utvikler meg hele tiden i retning av å bli en bedre bokser. Dessverre får jeg sjelden mulighet til å vise hva jeg er god for på stevner her i hjemlandet på grunn av manglende motstandere. Det ser også mørkt ut for kamp til meg på kommende landskamper som skal holdes mot respektive Danmark og Sverige denne høsten. Da er det godt å vite at det er med flagget på brystet, ild i hjertet og is i hodet det virkelig gjelder. Når det blir tid for å kjempe om de store medaljene vil jeg være klar.

Øverst på pallen for tre uker siden