6000 kilometer på en uke

Karantenehotell, igjen

En snau uke etter treningsleir i Sverige er jeg tilbake for å fortelle om hva som har skjedd de siste dagene. Jeg sitter nå på karantenehotell, men ikke i Oslo by, som jeg hadde trodd for ikke så lenge siden. Det har nemlig skjedd usedvanlig mye siden jeg landet på Gardermoen på lørdag forrige uke. I løpet av få dager har sommeren min forandret seg helt.

En overraskende forespørsel

Det var mens jeg var på leir i Stockholm at en oppsiktsvekkende melding trillet ned i innboksen min. Via en funksjonær i det asiatiske bokseforbundet mottok jeg en forespørsel fra bokselandslaget i Canada. De ønsket å invitere meg til deres treningsleir i forkant av OL i Tokyo, ettersom de behøver sparringspartnere i min vektklasse. Det kanadiske landslaget trengte sparringshjelp lenge- fem uker- og avreise skulle skje snart. Hvis jeg aksepterte tilbudet, ville de ha meg på fly til Canada allerede én uke senere.

Tvilte først

Min første reaksjon var lettere stressblandet skuffelse. Jeg kunne ikke bare pakke sakene mine og dra til Canada i over en måned, tenkte jeg. Denne sommeren hadde jeg avtalt fulltidsturnus på sykehuset der jeg jobber, og tenkte umiddelbart at dette ville være et uoverkommelig problem. I tillegg overtar jeg om få uker ny leilighet i Oslo, og tenkte at forpliktelser her ville gjøre reisen umulig. Men så slo det meg: det er jo dette jeg har ventet på!

Jeg måtte gripe sjansen

I over et år har jeg beveget meg i et vakuum av en hverdag, som ikke ligner noe av det livet jeg er vant til. Siden jeg var 16 år gammel har reise, treningsleir, konkurranse, nerver og nye inntrykk vært en stor del av livsstilen min. Jeg har vært vant til å finne muligheter når det har sett ut som de ikke finnes. Spontanitet og problemløsning har vært egenskaper jeg har blitt godt kjent med. Jeg brukte kun et par minutter på å tvile da jeg leste meldingen. Jeg forsto så at jeg ikke kunne la denne muligheten gå fra meg.

Forventningsfulle dager

Et par-tre telefoner senere satt jeg forventningsfull og oppspilt på Bosön i Stockholm. Turnus på sykehuset lot seg avvikle uten problemer, og et familiemedlem kan hente nøklene til mitt nye bosted. Jeg tastet avgårde en bekreftende melding til avsenderen av invitasjonen til Canada. Nå var det bare å vente på endelig bekreftelse.

Forhastet avreise

Det skulle drøye enda noen dager før jeg hørte fra ansvarshavende i Canada. Det var nervepirrende dager da jeg tok meg fra Bosön i Sverige, til karantenehotell i egen by i Oslo. Mandag denne uka landet endelig mailen jeg hadde ventet på i innboksen min. Jublende kunne jeg lese at reiseruten min snart var klar. Etter fire dager på karantenehotell, fikk jeg i underkant av to døgn hjemme til å pakke om bagene. Plutselig sto jeg igjen på Gardermoen, med et negativt covid-19 testresultat i den ene hånda. I den andre holdt jeg biletten som endelig skulle ta meg over atlanteren, for mitt første eventyr på et helt nytt kontinent.

Snart begynner det for alvor

Fremme i Montréal har jeg umiddelbart blitt innkvartert på karantenehotell. Her skal jeg være i tre dager, før turen går til neste hotell, der jeg må bo i to uker. Det kanadiske landslaget kommer også til å bo på hotell nummerr to, slik at vi oppnår kohortstatus, og kan trene sammen i de kommende ukene. Jeg er utrolig glad for at sommeren har tatt denne uforventede vendingen, og kan nesten ikke vente til treningsleiren endelig starter. Jeg ser frem til lærerike og verdifulle uker. Endelig har ballen begynt å rulle. Endelig er livet på vei tilbake til slik det skal være.

Invitasjonsbrevet fra Boxing Canada